Echo Alphabet: Katrine Bobek, Marie Rud Rosenzweig

Echo Alphabet presenterer en serie nye malerier av Marie Rud Rosenzweig og Katrine Bobek, hvor den kromatiske utforskningen reflekterer over ideen om et ekko: en gjentakende tilstedeværelse av farger, former og motiver som skaper strukturen inni et maleri.

Maling er en form for visuell poesi som bruker fargenes toner til å skape rytmer og strukturer og forme historier, konsepter og ideer. Dypt inspirert av poesi, roterer utstillingen rundt boken Alphabet, utgitt på tidlig 1980-tall av den verdensberømte danske poeten Inger Christensen. Delt opp i fjorten seksjoner, hver knyttet til en bokstav i alfabetet, bruker Christensen den matematiske konstruksjonen av Fibonacci-sekvensen for å diktere antallet linjer i hver bokstav og reflektere over systemene rundt hvordan poesi er organisert. Gjennom århundrene har forskere oppdaget at Fibonacci-sekvensen er den grunnleggende strukturen i mange frøhoder, kongler, frukter og grønnsaker som viser et spiralmønster, så vel som i knoklene i fingrene våre og de som forbinder leddet med håndleddet. Hyposenteret – punktet under jordens overflate der et jordskjelv begynner – som gir liv til utstillingen Echo Alphabet ligger her: i den språklige strukturen som skaper denne serien av dikt og i forsøket på å avdekke mekanismen som omdanner ord til betydninger. Inger Christensen bruker Fibonacci-systemet i poesien. Hennes gest er et forsøk på å finne ut om denne sekvensen, som utgjør den grunnleggende strukturen i mange former i denne verden, også kan anvendes på språk. Utstillingen Echo Alphabet forsøker å gjøre en lignende handling, ved å samle kraftfulle visuelle dikt i form av malerier som materialiserer Bobek's og Rud Rosenzweig’s ønske om å skape ‘systemiske malerier,’ det vil si bilder som legemliggjør en uendelig anvendbar konstruksjon.

I Katrine Bobeks malerier er den systemiske strukturen legemliggjort av tilstedeværelsen av gjentakende menneskelignende silhuetter. De dukker opp og forsvinner ettersom fargestrømmer dukker opp fra en serie flerfargede lyse punkter, som ser ut som lysglimt i bakgrunnen. I Bloom, hopper to figurer ut fra et felt av lyse prikker i primærfarger, og går mot betrakteren gjennom en ubelagt sti. De virker som om de er i en overgang, lik blomstringen av farger rundt dem, som om de var ekko av tilstedeværelser fra en annen tid og rom. I Kiss møter vi to kjønnsløse kropper pakket inn i store tekstilbiter som dukker opp fra den fargede bakgrunnen. Vi ser aldri hendene eller føttene deres. Mens i Strings ser det ut som en blomst av samme størrelse som den menneskelignende figuren hvisker at disse tilstedeværelsene eksisterer, selv om ingen kjenner til dem; de var hovedpersonene i mytologiske fortellinger som aldri har blitt fortalt før.

I Marie Rud Rosenzweigs arbeid begynner systemet med et bilde som kan spores til et referent. Likevel oppløses det snart i et drømmende scenario med løse objekter, ukonvensjonelle former og matte farger. I malerier som Stem, har fargene en patina som virker hentet fra en annen tid, og motivet av en blomst innskrevet i en trekant minner om Den Lille Prinsens surrealistiske historie som forteller om hans forsøk på å tegne en elefant inne i en slanges kropp. Rud Rosenzweigs malerier er befolket av arkane enheter hvis identitet oppløses i en komponert, men uhyggelig, kombinasjon av dempede farger, former og former. Maleriene hennes ser ut til å skjule noe innenfor bildene de viser, som om en essensiell del av arbeidet forblir usynlig for øyet.

Som tittelen på utstillingen antyder, presenterer Rud Rosenzweig og Bobeks malerier ‘alfabetet’ i deres individuelle visuelle språk, som kommuniserer følelser, tanker og ønsker gjennom ekkoene av farger, former og motiver. Et ekko er en lyd som reflekteres og gjentas fordi bølgene spretter tilbake fra glatte, harde objekter, på samme måte som en gummiball spretter fra bakken. Når ballen endrer retning, gjør også lyden det. Ved å endre retning, reflekterer ekkoet aldri på samme måte som den opprinnelige lyden.

Utstillingen kombinerer disse visuelle diktene til en struktur som hjelper fantasien å komme inn i andre verdener, og transformerer disse maleriene til stereogrammer hvor vi, ved å observere nøye og dypt, kan begynne å oppfatte tilstedeværelsen av noe som øyet ikke kunne se før.

Irene Campolmi

___

Katrine Bobek (f. 1990) er en dansk kunstner basert i København. Bobeks folkelige figurer bebor en overnaturlig scene inne i og etter hverandre, og danner et kondensert miljø som ikke bryr seg om faste kategorier. Det er denne holdningen som lar komposisjoner og en off-sentrert bruk av symboler smelte sømløst sammen; solen, himmelen, skyene bryter ut av rystende landskap med en bråkete vitalitet eller med en rolig enkelhet.

Katrine Bobek har en grad fra Akademie der Bildenden Kunst i Wien. Hennes nylige utstillinger inkluderer “The Lurid Seasons,” M+B Gallery, (2022); “Cradle Orchestra,” ADZ, 2022; “Tuning violet tangles,” Pina, Wien (2021); “Star,” Fonda, Leipzig (2021); “10,” PM/AM Gallery, London (2021).

Marie Rud Rosenzweig (f. 1991, Danmark) har studert ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i Funen, ved Universität der Künste i Berlin og Kunstakademie Düsseldorf. I sin kunstneriske praksis benytter Rosenzweig maling, installasjon og tekst i en narrativ forstand. Dermed kan hennes kunstverk betraktes som refleksjoner av en skjult historie. En større narrativ som utspiller seg i fragmenter som betrakteren møter gjennom ord, form og farge.

Nylige utstillinger inkluderer den solo-utstillingen Kipple, Kunstforeningen Gl. Strand (2023); The Colour of Pomegranates, Mamoth, London (2023); In the Zone, Alice Folker Gallery (2022); Kassandras Søstre, Rundetårn (2022); Likert; never, rarely, sometimes, always, Baka’d’Busk (2021). I 2015 ble hun nominert til prisen for unge malertalenter, Schulz-Stübner Prize.