CHART Art Fair: Audar Kantun

Golsa er stolt over å presentere nye verk av den norske kunstneren Audar Kantun (f. 1985). Utstilt er to storskala malerier, laget for hans solopresentasjon på CHART. Kantun arbeider innenfor en figurativ tradisjon, med referanser til malere som Edvard Munch (1863–1944) og Frans Hals (1582/83–1666), der klare farger og flytende former fyller lerretene. Hans nå karakteristiske romantisk-men-samtidige estetikk gir hint til historiske malerier fra tidligere perioder, samtidig som han benytter fragmentariske strategier fra moderne tid. Selv om fortellingen ser ut til å være sentral i verkene, er det ofte uklart hvilke historier som faktisk blir fortalt. Med raske og energiske penselstrøk og et ofte bevisst tynt lag med maling, understreker Kantun malerienes materialitet.

Syklus Sammensurium (Sesong 1) (2019) og Syklus Sammensurium (Sesong 2) (2019) skildrer to forskjellige årstider som utspiller seg på samme gårdstun, satt i det samme landskapet. De høye fjellene som stiger opp fra det åpne havet, gir assosiasjoner til Nord-Norge, hvor kunstneren selv er fra. Sceneriet fremstår som et friluftsteater med gårdstunet som en scene, og får betrakteren til å undre seg over hva slags skuespill vi er i ferd med å være vitne til. Atmosfæren er munter og energisk, til tross for at noe dramatisk ser ut til å ha skjedd like før den avbildede scenen. Dette skaper en følelse av absurditet.

I Syklus Sammensurium (Sesong 2) har den sentrale, kvinnelige figuren høstet kornet og hengt det til tørk i den varme sommersolen. I prosessen har en uheldig grevling blitt halshugget, til stor fornøyelse for en av de andre figurene. Samtidig ser venstre side av maleriet ut til å være uvitende om spektaklet; mennene slenger seg ved kysten og uttrykker rolig årstidens melankoli. I Syklus Sammensurium (Sesong 1) har de fleste menneskene søkt ly fra kulden inne i de små hyttene. Et varmt lys skinner gjennom vinduene, i kontrast til mørket utenfor. Midt i bildet har Kantun imidlertid plassert en sørgmodig vagabond på sin moskusokse, på vei gjennom med sine ofre og stjålne gods på slep. Figuren legemliggjør den tunge, men desperate følelsen av januar i den endeløse norske vinteren, den mørkeste og kaldeste tiden av året.

Vi ønsker å takke OCA (Office of Contemporary Art), Norge for generøs støtte.